Samferdsel i Oppland

Samferdsel i Oppland er et prosjekt i regi av Arkivnett Oppland. Prosjektet skal presentere samferdselshistorien i Oppland basert på kildemateriale i arkivene. Prosjektet er støttet av ABM-utvikling. Det er mulig å kommentere innholdet på hver side, og vi oppfordrer til å bidra med informasjon.

Picture: 1 / 6

Velkommen til

SAMFERDSEL I OPPLAND!

Den gamle skjæringen ved Hornskleiva (Fotograf: ukjent, (c)Randsfjordmuseene, HF2007_10_6)Oppland er et langstrakt fylke, fra flatbygdene i sør til fjellområdene mot nord og vest. I dag kan vi ganske enkelt, i løpet av få timer, komme oss fra den ene enden av fylket til den andre, enten med buss, bil eller tog. Så enkelt har det ikke alltid vært. Hestetransport var den vanligste formen for transport fram til begynnelsen av 1900-tallet, da det ble stadig mer vanlig med jernbane og etter hvert også biler og bussruter. Det er litt over 100 år siden jernbanene i Oppland ble tatt i bruk, noe som altså var starten på forenklingen av kommunikasjonen i fylket vårt.

Det er utviklingen fra hesteskyss til moderne bil, båt, fly og togtrafikk som er tema for disse nettsidene. Tidsperioden som er prioritert er ca. 1750 til d. d. og områdene som dekkes er jernbane, hestetrafikk, båttrafikk, kollektivtrafikk og vegutvikling. Målet er videre å dekke hele Oppland fylke.

Visste du for eksempel at det i 1900 var hele 1450 menn som jobbet med å bygge Gjøvikbanen? Eller at den første privatpersonen som kjøpte seg bil i Snertingdal var Cæsar Landaasen omkring 1907? Eller at man for 50 øre kunne være med båten på Einavannet hele veien fra Teiterud til Eina? Eller at det var Den Norske Turistforening som stod bak den første faste rutetrafikken med motorbåt på fjellvannene i Norge? Dette er noen smakebiter av hva du kan lese mer om, se bilder og dokumentasjon på her på Samferdsel i Oppland sine nettsider.

Arkivnett Oppland ønsker med disse sidene å nå ut til skoleverket, og den digitale formidlingen kan følges opp med skolebesøk ved arkivinstitusjonene og museene. Skoleverket finner egen lærerveiledning og elevoppgaver til de ulike temaene under fanen "Skole" øverst på siden.

Andre målgrupper vil være historielag, kommuner/fylkeskommune, reiselivsnæring og andre interesserte.

Arkivdokumentene er klikkbare slik at man kan få dem i lesbar størrelse.

 

Bruk av kilder

Billett fra Dampskipet Løven (Randsfjordmuseene, HF-03752)

Ved å bruke såkalte primærkilder kan vi få god innsikt i vår samferdselshistorie. Det er likevel viktig å være bevisst på kildenes opprinnelige funksjon i sin samtid. Hva var grunnen til at nettopp denne kilden ble til? Hvor og av hvem ble kilden benyttet? Er kilden det den gir seg ut for å være? Har kilden nærhet i tid til den begivenheten den beskriver. Dette fordi historiske kilder lett kan gi oss i dag et annet inntrykk av fortiden enn slik det opprinnelig var. Derfor er det viktig at vi setter oss godt inn i historien rundt kildenes samtid og opprinnelse.

Arkivdokumentene som er brukt på disse sidene er først og fremst primærkilder hentet fra ulike arkivinstitusjoner, så som Opplandsarkivets avdelinger ved museene, Fylkesarkivet i Oppland og Statsarkivet på Hamar. I Opplandsarkivet finnes en rekke private dokumenter innenfor samferdselshistorien, mens de offentlige dokumentene  befinner seg på Fylkesarkivet og Statsarkivet.

I tillegg til å være basert på foto- og arkivmateriale fra de ulike institusjonene, har vi under utarbeidelsen av disse sidene i stor grad brukt sekundærlitteratur. Det være seg årbøker, bygdebøker og artikler som tar for seg smalere emner innenfor samferdselshistorien. Tilknyttet hvert "transportmiddel - emne" finner dere en litteraturliste over alle kilder som er benyttet i arbeidet med det aktuelle emnet, det gjelder både primær- og sekundærkilder / litteratur.

Alle foto og dokumenter brukt på disse sidene er merket med oppbevaringsinstitusjon, arkivnavn, eventuell fotograf og rettigheter og identifiseringsnummer. Ved hjelp av disse opplysningene vil det være enkelt å gjenfinne materialet ved de ulike institusjonene dersom dette er ønskelig.