Arkivnett Oppland

Hjem » Digitale kilder » Julekortets historie

Julekortenes historie

Verdens første julekort, Cole-Horsley-kortet, ble utgitt i England i 1843. De eldste norske julekortene vi kjenner kom i 1883.

Religiøse motiver:
Det er ikke vanlig med religiøse motiver på julekort i Norge. Dette har kanskje å gjøre med at bruk av religiøse symboler er mer vanlig i andre land. Bruk av selve julescenen som motiv, Jesusbarnet og foreldrene i stallen, ble mer vanlig etter andre verdenskrig. Folk på vei til kirken er også et motiv som forekommer.

Grisen:
Om noe er ekte norsk jul, må det være maten. Og for de tidlige norske julekortenes motiv betyr det grisen. Griseslaktingen var den første av juleforberedelsene. Utover det rent matnyttige hadde også grisen symbolverdi i trangere tider enn våre – den ble symbol på fest og glede.

Julenek:
Juleneket er et av de mest brukte motiv på norske julekort. Selve skikken med julenek daterer seg fra rundt 1750. Juleneket ble et symbol på gjestfrihet.

Vinter:
Norsk vinter er det aller vanligste motivet på norske julekort. Vinteren er den mest utbredte rammen for julefeiringen. Ofte er motivet livet opp med aktiviteter i snøen: ”Se hvor gøy vi har det i jula!”

Julekveldsfeiring:
Juleaftenskikkene er ikke særlig ofte beskrevet på de eldste julekortene. Det er først med den ”moderne julefeiringen”, med juletreet og familien som sentrum, at kort med detaljer fra juleavviklingen blir brukt som motiv.

Den norske nissen:
”Julekortnissen” har vært et populært motiv på norske julekort helt fra begynnelsen av. Nissetypene har endret hele tiden – fra fjøsnisse til nisse som ligner på en vanlig mann, som gjør vanlige ting. Hele tiden har nissen vært bærer av stemning og tematikk. Han har slått an tonen kortsenderen ønsker å formidle til kortmottakeren. Høydepunktet for nissekort – både i bredde og kvalitet, blir regnet for å være i perioden 1935 – 50.

Fugler:
Fugler, kjøttmeiser og dompaper, er en mye brukt motivgruppe på norske julekort. Særlig i mellomkrigstiden ble det gitt ut mange kort av denne typen.
Motivtrenden på norske julekort har de siste tiårene gått i retning av en overdrevet og klisjéaktig stilisering av de romantiske julesymbolene.

Jul på gården:
Julen på landet er nesten en genre for seg selv. På 1900-tallet var storgårdsmiljøer på Østlandet (juleselskap, sledefart, bondehus) mye brukt som motiv på julekort.

St. Nicolaus
”Gavenissen”, St. Nicolaus, er sjelden å finne som motiv på norske postkort. På engelske, tyske og amerikanske kort forekommer han ofte.



Kilde: Ulvestad, Ivar (red.) (1988), Vennlig hilsen – postkortets historie i Norge, Aventura forlag

 

Copyright © 2005 Arkivnett Oppland, alle rettigheter forbeholdt.
Ansvarlig redaktør: Svein Amblie

Logg inn