Elevoppgaver

 

  1. Hva er en husmann?
  2. Hva er forskjellen på en bonde og en husmann?
  3. Hvorfor oppsto husmannsvesenet?
  4. Vi snakker gjerne om to typer husmenn. Hvilke? Hva er forskjellen?
  5. Hva var årsaken til at antall husmenn økte fra 1801 til 1865?
  6. Hva var årsaken til at antall husmenn sank fra 1865 til 1900?
  7. Studer en husmannskontrakt og finn eksempler på plikter og rettigheter for husmannen.
  8. Sammenlign to husmannskontrakter, en fra før 1851 og en etter 1851. Kan du finne noen forskjeller, og eventuelt hvilke?
  9. Nevn de viktigste årsakene til avviklingen av husmannsvesenet.
  10. Bruk folketellingene i Digitalarkivet for å undersøke husmannsvesenets forhold i din hjemkommune:
    • Hvor mange husmenn var bosatt i din kommune?
    • Hvor mange var husmenn med og uten jord?
    • Hvor mange husmenn hadde et annet yrke ved siden av? Hvor stor prosent?
    • Hvilke andre yrker hadde disse husmennene?
    • Hvor mange gårdbrukere var bosatt i din kommune?
    • Hvor mange hadde et annet yrke ved siden av?
    • Hvilke andre yrker hadde disse?
    • Hvor stor var gruppen husmenn i forhold til gårdbrukere? Hvor mange prosent?
    • Hvordan var forholdet mellom antall husdyr for husmenn og gårdbrukere?
    • Sammenlign antall husmenn og gårdbrukere i 1801, 1865 og 1900. Hvordan var utviklingen av antall husmenn i perioden 1801 til 1865? Og i perioden 1865 til 1900?
  11. Når du er ferdig med undersøkelsene for hjemstedet ditt kan du gjennomføre en tilsvarende undersøkelse om en annen kommune i fylket, eller et annet sted i landet. Er det noen likheter?  Er det noen forskjeller?

NB! Husk at prestegjelds- og kommunegrenser kan ha blitt forandret mellom de enkelte folketellingene. Dette må du ta i betraktning når du sammenligner områder til ulike tider. Husk også at noen ord ble skrevet annerledes i husmannstida. Husmann kunne for eksempel skrives både "husmann", "Hunsmand" og "Huusmand".

 
 
 

Arbeidsplikt

Arbeidsplikt har alle husmenn. Frem til 1851 kunne hele husmannsfamilien ha arbeidsplikt på gården. Plikten er ofte en del av leien for plassen. I kontrakten som skrives mellom bonden og husmannen står hvor mye som er pliktarbeid på gården. I tillegg kan bonden kreve at husmannen jobber for ham i travle perioder. Dette arbeidet er da vanligvis betalt.

Faredag

Faredag (Flyttedag) Brukes ofte i forbindelse med oppsigelse fra plassen. Det er to faredager i året, sommerdag 14. april og vinterdag 14. oktober.

Favn

Favn er lengdemål som brukes i forbindelse med vedhogst. En favn er ca. 1,8 meter.

Husmannskontrakt

Husmannskontrakt blir inngått mellom bonden og husmannen og beretter om hvilke plikter og rettigheter husmannen har. Lovverket krevde skriftlig kontrakt, men selv da var det mange som ikke inngikk skriftlige avtaler. En av grunnene kunne være at mange fortsatt ikke kunne skrive og lese. I tillegg var det ønskelig, men ikke noe absolutt krav, med tinglysning av kontrakten. Det var heller ikke noe kontrollapparat som så til at avtalene ble inngått skriftlig. Kontraktene kan ha forskjellige navn, så som fæstekontrakt og husmandsseddel. De tidligste benevnes ofte Fæste- eller Bygsel-Sedler.

Innerster

Innerster søker husrom på gården, eventuelt hos en husmann. De eier ikke annet enn det de går i og bor sjeldent på samme sted lenge om gangen. Mange levde av tigging og almisser.

Leilending

Leilending er en fri mann og har nokså lik status som bonden, men eier ikke jorden han driver selv. Han betaler leie for gården og har plikter (eks. vedlikeholdsplikt), men ikke arbeidsplikt. Rettighetene hans er langt bedre enn husmannens.

Livstidsfeste

Livstidsfeste betyr at husmannen ikke kan sies opp fra plassen med mindre han bryter vilkårene i kontrakten. Dette ble en lovfestet rett med loven av 1851 for husmenn som selv hadde ryddet plassen. Retten gjaldt for husmannen og konen, ikke barna.

Mæling

Mæling er ofte brukt i forbindelse med angivelser av mengde som skal slås under innhøsting (slått). En mæling er ca. fem mål.

Matrikulert gård

Matrikulert gård er en gård som er ført inn i et offentlig register, som oftest med utgangspunkt i skattlegging av gårdene.

Industrialisering

Industrialisering kalles den prosessen hvor et samfunn gradvis går fra manuelt til automatisert og maskinelt arbeid. I Norge skjedde denne forandringen i annen halvdel av 1800-tallet. Mindre behov for menneskelig arbeidskraft i jordbruket førte til at arbeidere flyttet til byene og tok arbeid i de nye fabrikkanleggene. Mange utvandret også til Amerika.

Pengehusholdning

Pengehusholdning er i motsetning til naturalhushold, et økonomisk prinsipp hvor penger blir brukt til å handle med. Dette medfører også at samfunnene oftest ikke er selvforsynte, men basert på å handle med andre samfunn for å skaffe det man trenger.

Naturalhusholdning

Naturalhusholdning vil si at et samfunn selv produserer det som trengs for å opprettholdes. Slike samfunn er ofte basert på jordbruk, jakt og fiske. Byttehandel er da en mulighet for å skaffe seg ting man trenger men ikke selv produserer.