Husmannskontrakter fra Sør-Gudbrandsdalen

GAUSDAL

Gårdens navn Plassens navn År  
Baklien Baklien 1855 Se kontrakt
Beretslien, nordre Hisenget 1862 Se kontrakt
Bø, midtre Høglien 1862 Se kontrakt
Bø, nedre Bøstykket 1863 Se kontrakt
Fjerdrum Fjerdrumsmoen 1868 Se kontrakt
Forseth Rundsveen, søndre 1852 Se kontrakt
Forseth Storsveen 1850 Se kontrakt
Forseth, søre En innhegning 1845 Se kontrakt
Forseth, søre Et stykke mark 1846 Se kontrakt
Forseth, søre Flaten 1850 Se kontrakt
Forseth, søre Granlien 1852 Se kontrakt
Forseth, søndre Hammerlien 1853 Se kontrakt
Fougner Bakenget 1845 Se kontrakt
Fougner Gudbrandhaugen 1865 Se kontrakt
Fougner Stensletten 1865 Se kontrakt
Frøise Bækken 1860 Se kontrakt
Frøise Bækken 1854 Se kontrakt
Frøise Bækken 1852 Se kontrakt
Frøise Hesthagen 1853 Se kontrakt
Grythe Nysveen 1863 Se kontrakt
Holte Holtsæteren 1850 Se kontrakt
Kalstad Et stykke jord 1847 Se kontrakt
Kalstad Kalstadstuen 1848 Se kontrakt
Kalstad Kleven nordre 1848 Se kontrakt
Kalstad Løkken 1849 Se kontrakt
Kalstad Ringsrud 1853 Se kontrakt
Kalstad Råkum 1859 Se kontrakt
Kalstad Sandvold, nedre 1865 Se kontrakt
Kalstad Vaarsæteren 1852 Se kontrakt
Kalstad Vårsæterløkken 1831 Se kontrakt
Kalstad, nordre Gudbjørsrud 1858 Se kontrakt
Kalstad, nordre Kleiven 1858 Se kontrakt
Kalstad, søndre Midtlien, nordre 1867 Se kontrakt
Klåpe Roen, søndre 1842 Se kontrakt
Kråbøl Kråbølslien, søndre 1824 Se kontrakt
Kråbøl, nedre Kråbølslien 1846 Se kontrakt
Kråbøl, nedre Kråbølslien, øvre 1846 Se kontrakt
Lium Liumstuen 1845 Se kontrakt
Lunde Simenstad 1867 Se kontrakt
Megrunden Stubrud, nordre 1860 Se kontrakt
Melbø Slepet 1878 Se kontrakt
Myklebø Dompen 1853 Se kontrakt
Myklebø Saghaugen, midtre 1854 Se kontrakt
Myklebø Saghaugen, midtre 1854 Se kontrakt
Nordgården Jordstykke 1821 Se kontrakt
Nygård Jordstykke 1855 Se kontrakt
Oppgarden Hagen 1842 Se kontrakt
Oppgarden Smedhaugen 1861 Se kontrakt
Paulsrud Paulsrudbakken, nedre 1843 Se kontrakt
Rokvam Rokvamslien 1853 Se kontrakt
Rokvam Trinerud 1862 Se kontrakt
Sameie Jenshus 1825 Se kontrakt
Steine, nordre Rønningen 1836 Se kontrakt
Steine, søndre Stenslien 1853 Se kontrakt
Svendsrud Vårsæteren 1855 Se kontrakt
Sønstegård Sønstegårdsberget 1820 Se kontrakt
Tallaug Tallaugbakken 1857 Se kontrakt
Tallaug Tallaugengen 1857 Se kontrakt
Teigum Lille-Teigum 1845 Se kontrakt
Åmodt Et engestykke 1812 Se kontrakt
Åmodt Salomonstuen 1865 Se kontrakt

LILLEHAMMER

Gårdens navn Plassens navn År  
Arlien Arlistuen 1864 Se kontrakt
Audenhus Et jordstykke 1855 Se kontrakt
Audenhus Et stykke jord 1855 Se kontrakt
Balberg Et jordstykke 1861 Se kontrakt
Berg, nordre Bergstuen 1850 Se kontrakt
Berg, nordre Glotten 1844 Se kontrakt
Besserud Besserudhagen 1858 Se kontrakt
Bleken, midtre Dammen, nordre 1869 Se kontrakt
Bleken, midtre
 Dammen, søndre
 1864
Se kontrakt
Bleken, søndre Nysveen 1869 Se kontrakt
Bleken, søndre
 Thomasstuen
1856 Se kontrakt
Dahl Kleivbaksveen 1862 Se kontrakt
Dahl, øvre Et jordstykke 1861 Se kontrakt
Dahl, øvre Åjordet 1861
Se kontrakt
Døsen Bratlien, øvre 1869 Se kontrakt
Ersgård Ersgårdhaugen 1837 Se kontrakt
Fagstad Halvorstuen, søre
1854
Se kontrakt
Fliflet Hullet, nedre 1855 Se kontrakt
Fliflet Hullet, øvre
 1855
Se kontrakt
Gjørlien Gjørliengen 1867 Se kontrakt
Gjørlien Maurud 1862 Se kontrakt
Hage, nordre Hagesveen, øvre
1854
Se kontrakt
Hindklev Finsveen 1852 Se kontrakt
Jeistad Ødegården 1856
Se kontrakt
Jongerud Jongerudengen 1855 Se kontrakt
Jongerud Jongerudengen 1867 Se kontrakt
Jørstad, nordre Moen, søndre
1859
Se kontrakt
Kjetlien Kjetlisveen 1847 Se kontrakt
Kjetlien Kjetlisveen 1858 Se kontrakt
Korsrud Øverengen 1822
Se kontrakt
Langseth, midtre Haugen 1852 Se kontrakt
Langseth, midtre Holtlien, engestykke 1854 Se kontrakt
Langseth, midtre Kalvløkken 1852 Se kontrakt
Langseth, midtre/søre Ødegården
1854
Se kontrakt
Langseth, nordre Bjerkeli 1861 Se kontrakt
Langseth, nordre Kalmyren 1856 Se kontrakt
Langseth, nordre Kalmyren 1869 Se kontrakt
Langseth, nordre Langsethagen 1851 Se kontrakt
Langseth, nordre Langsethagen 1856 Se kontrakt
Langseth, søre Lybek 1822 Se kontrakt
Lekshus Sveen
1856
Se kontrakt
Lysgaard Henningsrud 1880 Se kontrakt
Lysgård En plass 1822 Se forlik
Lysgård Kvernstuen 1796
1813 		Se bygselbrev
Lysgård Myhren 1827 Se forlik
Lysgård Rægarud 1880 Se kontrakt
Lysgård Skrefsrud 1827 Se forlik
Lysgård Skrefsrud 1830 Se forlik
Lysgård Skrefsrud 1840 Se forlik
Lysgård Skrefsrud, øvre
1866
Se kontrakt
Lysgård
Skrefsrud, øvre
1866
Se kontrakt
Norhove Bakken 1864 Se kontrakt
Nordhove Kristofferstuen 1868 Se kontrakt
Nygård Sandbakken
1851
Se kontrakt
Onsum Delet, søndre
1866
Se kontrakt
Ormerud Svestuen
1865
Se kontrakt
Prestegården Fåberg Prestmoen
1853
Se kontrakt
Roterud Tølløfsrud
1854
Se kontrakt
Roverud Hagen 1862 Se kontrakt
Simenrud Tølløvløkken
1849
Se kontrakt
Skinstakrud Jorud 1867 Se kontrakt
Skog Jordstykke på Skogsveen 1860 Se kontrakt
Storhove Hovehaugen 1855 Se kontrakt
Suttestad Nysveen 1855 Se kontrakt
Suttestad Nysveen 1859 Se kontrakt
Suttestad Nysveen
1865
Se kontrakt
Suttestad Sletten
1858
Se kontrakt
Suttestad Vatningsveen
1855
Se kontrakt
Suttestad Vatningsveen
1864
Se kontrakt
Sveen Engehagen 1861 Se kontrakt
Syverud Syverudsveen
1852
Se kontrakt
Torgersrud Engen 1885 Se kontrakt
Vedum Myrstuen 1866 Se kontrakt
Vedum Vedumsengen
1855
Se kontrakt
Vingnes Finsveen, søre 1839 Se kontrakt
Vingnes Mellemberg 1859 Se kontrakt

NORD-FRON

Gårdens navn Plassens navn År  
Harildstad Berget/Bakken 1821 Se kontrakt
Harildstad Brenden 1827 Se kontrakt
Harildstad Korpberget 1849 Se kontrakt
Harildstad Lyshaugen 1838 Se kontrakt
Harildstad Lyshaugen 1852 Se kontrakt
Harildstad Midtre Sletten 1852 Se kontrakt
Harildstad, nedre Nordre Sletten 1851 Se kontrakt
Harildstad, nedre Søre Sletten 1852 Se kontrakt
Harildstad Tungen 1850 Se kontrakt
Kirkevolden Et stykke jord 1837 Se kontrakt
Kongsli, søndre Midtre Engum 1846 Se kontrakt
Kongsli, søndre Nordre Engum 1846 Se kontrakt
Kongsli, søndre Søndre Engum 1846 Se kontrakt
Melby Skjæftskaugen / Paulsrud 1848 Se kontrakt
Rusthage Peberstuen 1853 Se kontrakt
Røssum Teigen 1826 Se kontrakt
Storklevstad Midtvolden 1854 Se kontrakt
Sylte, øvre Heggedalen 1854 Se kontrakt
Tokse, øvre Milsteenstuen og Pinen 1841 Se kontrakt

RINGEBU

Gården navn Plassens navn År  
Elstad Sagbakken 1856 Se kontrakt
Forrestad Forrestadhagen 1846 Se kontrakt
Gilleberg Gillebergsløkken 1851 Se kontrakt
Hjelle, nordre Hjelstuen, nedre 1852 Se kontrakt
Løsnes Rødbakken 1847 Se kontrakt
Løsnes Stolpebakken 1848 Se kontrakt
Præstangen Mugaløkken 1822 Se kontrakt
Sollien Kirkestuen 1850 Se kontrakt

SØR-FRON

Gårdens navn Plassens navn År  
Dalseg Dalseghagen 1856 Se kontrakt
Graffer Grafferhaugen 1856 Se kontrakt
Grovsmoen Et jordstykke 1831 Se kontrakt
Grytting, nordre Gryttingslien 1849 Se kontrakt
Hovde Hovdstuen 1828 Se kontrakt
Isum Isumlien 1856 Se kontrakt
Kjorstad, Oppigaard Garvermoen 1846 Se kontrakt
Korstad Korstadhagen 1848 Se kontrakt
Korstad, øvre Rolfsbakken 1848 Se kontrakt
Renshus Myrum 1856 Se kontrakt
Rolstad, nedre Rolstadlien 1851 Se kontrakt
Sør-Fron Prestegård Haugen 1851 Se kontrakt
Ånekre Ånekreløkken 1846 Se kontrakt

ØYER

Gårdens navn Plassens navn År  
Johnsgaard Lillevangen 1865 Se kontrakten
Lie, søndre Skandsen 1852 Se kontrakten
Lie, søndre Skansen, søndre 1853 Se kontrakten
Lunke, nedre Bolviken 1854 Se kontrakten
Lunke, Opistuen Bolviken 1856 Se kontrakten
Lunke Welte 1865 Se kontrakten
Nermo Et jordstykke 1865 Se kontrakten
Nestingen, øvre Kalvløkken 1852 Se kontrakten
Næstingen, øvre Plass med sæter 1852 Se kontrakten
 
 
 

Arbeidsplikt

Arbeidsplikt har alle husmenn. Frem til 1851 kunne hele husmannsfamilien ha arbeidsplikt på gården. Plikten er ofte en del av leien for plassen. I kontrakten som skrives mellom bonden og husmannen står hvor mye som er pliktarbeid på gården. I tillegg kan bonden kreve at husmannen jobber for ham i travle perioder. Dette arbeidet er da vanligvis betalt.

Faredag

Faredag (Flyttedag) Brukes ofte i forbindelse med oppsigelse fra plassen. Det er to faredager i året, sommerdag 14. april og vinterdag 14. oktober.

Favn

Favn er lengdemål som brukes i forbindelse med vedhogst. En favn er ca. 1,8 meter.

Husmannskontrakt

Husmannskontrakt blir inngått mellom bonden og husmannen og beretter om hvilke plikter og rettigheter husmannen har. Lovverket krevde skriftlig kontrakt, men selv da var det mange som ikke inngikk skriftlige avtaler. En av grunnene kunne være at mange fortsatt ikke kunne skrive og lese. I tillegg var det ønskelig, men ikke noe absolutt krav, med tinglysning av kontrakten. Det var heller ikke noe kontrollapparat som så til at avtalene ble inngått skriftlig. Kontraktene kan ha forskjellige navn, så som fæstekontrakt og husmandsseddel. De tidligste benevnes ofte Fæste- eller Bygsel-Sedler.

Innerster

Innerster søker husrom på gården, eventuelt hos en husmann. De eier ikke annet enn det de går i og bor sjeldent på samme sted lenge om gangen. Mange levde av tigging og almisser.

Leilending

Leilending er en fri mann og har nokså lik status som bonden, men eier ikke jorden han driver selv. Han betaler leie for gården og har plikter (eks. vedlikeholdsplikt), men ikke arbeidsplikt. Rettighetene hans er langt bedre enn husmannens.

Livstidsfeste

Livstidsfeste betyr at husmannen ikke kan sies opp fra plassen med mindre han bryter vilkårene i kontrakten. Dette ble en lovfestet rett med loven av 1851 for husmenn som selv hadde ryddet plassen. Retten gjaldt for husmannen og konen, ikke barna.

Mæling

Mæling er ofte brukt i forbindelse med angivelser av mengde som skal slås under innhøsting (slått). En mæling er ca. fem mål.

Matrikulert gård

Matrikulert gård er en gård som er ført inn i et offentlig register, som oftest med utgangspunkt i skattlegging av gårdene.

Industrialisering

Industrialisering kalles den prosessen hvor et samfunn gradvis går fra manuelt til automatisert og maskinelt arbeid. I Norge skjedde denne forandringen i annen halvdel av 1800-tallet. Mindre behov for menneskelig arbeidskraft i jordbruket førte til at arbeidere flyttet til byene og tok arbeid i de nye fabrikkanleggene. Mange utvandret også til Amerika.

Pengehusholdning

Pengehusholdning er i motsetning til naturalhushold, et økonomisk prinsipp hvor penger blir brukt til å handle med. Dette medfører også at samfunnene oftest ikke er selvforsynte, men basert på å handle med andre samfunn for å skaffe det man trenger.

Naturalhusholdning

Naturalhusholdning vil si at et samfunn selv produserer det som trengs for å opprettholdes. Slike samfunn er ofte basert på jordbruk, jakt og fiske. Byttehandel er da en mulighet for å skaffe seg ting man trenger men ikke selv produserer.