Andre kilder

Selv om kontrakter og minneberetninger er de største gruppene av kilder vi har til husmannstida finnes det også informasjon om husmenn i andre kilder.

Eksempel fra folketelling fra 1900 for Etnedal For eksempel kan folketellinger brukes som kilder til husmannsvesenet. En del av disse kan du finne i Digitalarkivet. Her kan du søke i digitaliserte og transkriberte folketellingslister etter fortidige personer på grunnlag av navn, bosted, fødselsår, yrke m.m. Også eiendommer kan i noen kilder søkes fram dersom du kjenner til navn, gårdsnummer, kommune etc. I Digitalarkivet kan du finne digitaliserte folketellinger for Norge for årene 1801, 1865, 1875, 1900 og 1910. I folketellingene kan vi for eksempel finne ut hvor mange husmenn som bodde i de ulike områdene, hvor mange husmannsplasser det var under en bestemt gård til en bestemt tid, eller hvor mange barn det var i gjennomsnitt på hver husmannsplass. Vær oppmerksom på at kommune- eller prestegjeldsgrenser kan ha blitt flyttet i årenes løp. En annen ting man må være oppmerksom på ved bruk av folketellinger er skrivemåter. Husmann kan være skrevet på ulike måter; for eksempel husmann, huusmann eller husmand.

Andre kilder kan være personlige brev til eller fra en husmann, testamenter eller regnskapsoversikter. Her har vi samlet noen slike kilder, i tillegg til husmannsviser og en novelle om en husmann.

 

Materiale Dokument Region
Vise Husmannsvisa - ukjent opphav  
Vise Husmannsvise fra ca. 1850 av Andres Meisen  
Skildring Skildring fra Toten av M. Kubberud fra 1860-årene Toten
Undersøkelse Husmannsforhold på Toten i 1880-årene v/ Even Evensen Gihle Toten
Dagbok Brugs-journal for Nedre Smedstad v/ Simen Jørstad 1853-1866 Gudbrandsdalen
Oppsigelse Frasigelse av plassen Ulverud under Gulden 1848 Hadeland
Novelle Husmannsnovelle av Sverre Lysgaard Hadeland
Register Registrering av husmannsplasser i Gran v/ Sverre Lysgaard Hadeland
Auksjonsprotokoll Auksjon på plassen Lere i Brandbu 1887 Hadeland
Auksjonsprotokoll Auksjon på plassen Lere i Brandbu 1905 Hadeland
Testamente Christopher Moe Stenersens testamente 1841 Hadeland
 
 
 

Arbeidsplikt

Arbeidsplikt har alle husmenn. Frem til 1851 kunne hele husmannsfamilien ha arbeidsplikt på gården. Plikten er ofte en del av leien for plassen. I kontrakten som skrives mellom bonden og husmannen står hvor mye som er pliktarbeid på gården. I tillegg kan bonden kreve at husmannen jobber for ham i travle perioder. Dette arbeidet er da vanligvis betalt.

Faredag

Faredag (Flyttedag) Brukes ofte i forbindelse med oppsigelse fra plassen. Det er to faredager i året, sommerdag 14. april og vinterdag 14. oktober.

Favn

Favn er lengdemål som brukes i forbindelse med vedhogst. En favn er ca. 1,8 meter.

Husmannskontrakt

Husmannskontrakt blir inngått mellom bonden og husmannen og beretter om hvilke plikter og rettigheter husmannen har. Lovverket krevde skriftlig kontrakt, men selv da var det mange som ikke inngikk skriftlige avtaler. En av grunnene kunne være at mange fortsatt ikke kunne skrive og lese. I tillegg var det ønskelig, men ikke noe absolutt krav, med tinglysning av kontrakten. Det var heller ikke noe kontrollapparat som så til at avtalene ble inngått skriftlig. Kontraktene kan ha forskjellige navn, så som fæstekontrakt og husmandsseddel. De tidligste benevnes ofte Fæste- eller Bygsel-Sedler.

Innerster

Innerster søker husrom på gården, eventuelt hos en husmann. De eier ikke annet enn det de går i og bor sjeldent på samme sted lenge om gangen. Mange levde av tigging og almisser.

Leilending

Leilending er en fri mann og har nokså lik status som bonden, men eier ikke jorden han driver selv. Han betaler leie for gården og har plikter (eks. vedlikeholdsplikt), men ikke arbeidsplikt. Rettighetene hans er langt bedre enn husmannens.

Livstidsfeste

Livstidsfeste betyr at husmannen ikke kan sies opp fra plassen med mindre han bryter vilkårene i kontrakten. Dette ble en lovfestet rett med loven av 1851 for husmenn som selv hadde ryddet plassen. Retten gjaldt for husmannen og konen, ikke barna.

Mæling

Mæling er ofte brukt i forbindelse med angivelser av mengde som skal slås under innhøsting (slått). En mæling er ca. fem mål.

Matrikulert gård

Matrikulert gård er en gård som er ført inn i et offentlig register, som oftest med utgangspunkt i skattlegging av gårdene.

Industrialisering

Industrialisering kalles den prosessen hvor et samfunn gradvis går fra manuelt til automatisert og maskinelt arbeid. I Norge skjedde denne forandringen i annen halvdel av 1800-tallet. Mindre behov for menneskelig arbeidskraft i jordbruket førte til at arbeidere flyttet til byene og tok arbeid i de nye fabrikkanleggene. Mange utvandret også til Amerika.

Pengehusholdning

Pengehusholdning er i motsetning til naturalhushold, et økonomisk prinsipp hvor penger blir brukt til å handle med. Dette medfører også at samfunnene oftest ikke er selvforsynte, men basert på å handle med andre samfunn for å skaffe det man trenger.

Naturalhusholdning

Naturalhusholdning vil si at et samfunn selv produserer det som trengs for å opprettholdes. Slike samfunn er ofte basert på jordbruk, jakt og fiske. Byttehandel er da en mulighet for å skaffe seg ting man trenger men ikke selv produserer.